17 November… Om ikke mange dagene starter advent, og juletiden. Som er en koselig tid dere:) Jeg pleier ikke styre med det særlig mye egentlig. Litt blir det jo iogmed at man enda har barn som ikke har flyttet hjemmefra enda. Må se om vi ikke får til ett pepperkakehus i løpet av adventstiden.
Jeg har fått meg en ny
kallender 
Den er i biter og må bygges om hver dag. Kan ikke huske sist jeg hadde en kallender, bortsett fra på dataen og mobilen…
Lysene er kommet på plass på alle bord i huset. Det går det jo MYE av i mørketiden. Man kan liksom aldri få nok av det. Med regn og vind piskende på utsiden er det i allefall lunt inne:)
I løpet av de siste dagen har jeg flyttet ut kontoret/ biblioteket og håndarbeidssalen ut fra kjøkkenet;) Nå kan vi endelig lage mat og spise på noe som er et kjøkken. Joho! Kjøkkenet ble plutselig enormt stort, gitt… Jeg er et rotehode skal dere vite. Jeg slenger blader og garn over hele huset. Nå har jeg ryddet opp i det hele, håper det varer leeenge;)
Føler meg litt sånn:
overworked/underpaid i det siste. Nå har jeg sjauet nok for en stund føler jeg.
Hærlig kopp, forresten? Den er kjøpt i Tromsøs nyeste og kuleste butikk TING
(Det er skålen eat også)
Iogmed at
TING ligger rett ved jobben min
Image Frisør, ja så kan det gå hardt utover lommeboka… ehh…
Kan jo ikke legge fra meg håndarbeidene i ledige stunder. Jeg starter stadig på nye prosjekter før jeg har fullført de jeg holder på med. Jaja, til slutt får jeg vel en del nye saker å kose meg med;) Jeg holder på med hekleputer, kåpa, chanel genseren og nå et nytt skjerf bla…
Dette skal bli et skjerf med masse rufser og frynser. I øyeblikket er det halvferdig.
(jeg følger ingen mønstre, dikter opp underveis så får vi bare se hvordan det blir etterhvert)
Avogtil er i grunnen ikke
tingene særlig viktige. Denne uken har tankene mine gått til min bror og svigerinne. Dere husker
Sunniva, mammaen til mine skjønne tanteunger: tvillingene Eskil og Sara? Sist helg ble Sunnivas bror knivdrept oppe i Finnmark
(dere har sikkert lest om det på nyhetene) I morra skal Sunniva og familien begrave han. En flott og harmløs gutt måtte bøte med livet i en alder av 21,
Trist…
Vi kan ikke bestemme hvor lenge vi skal leve, men det er unødig å bli drept under hvilken som helst omstendigheter. Ikke kan jeg i min villeste fantasi forstå hvordan det skulle være å miste sin bror på en slik måte.
Jeg ser jo som dere, den ene og den andre bli drept. Nå føltes det plutselig litt nærmere…
Sunniva: jeg tenker mye på deg og din familie!
Vi får rett å slett bare ta vare på hverandre alle sammen!
Snart er det helg igjen, jeg har frihelg og det skal bli godt. Jeg liker å jobbe, men gurimalla så godt det er med fri! Kanske jeg tilogmed får gjort ferdig noen av prosjektene mine
Klem,
Chatrine