Interiørblogger i Norge

Nå er den gamle mahognyhyllen endelig ute, det var litt av en prosess å bli kvitt den, jeg var så glad i den! Noe de fleste ikke kunne forstå, men enkelte ting er man knyttet til med historie..men nå er jeg fornøyd med avgjørelsen.

Det ble så fint og stilrent med Billy helt til taket, og med glassdører.
Det eneste problemet er at jeg trenger flere bøker til å fylle den!

Bildet har jeg uten skrupler stjålet fra nett……jeg blir bare ikke komfortabel med å legge ut bilder hjemmefra….jeg er for privat av meg….men den hjemmelagde bordplaten skal jeg vise snart..den er bare råstilig…

Klem, M

Nå er den gamle mahognyhyllen endelig ute, det var litt av en prosess å bli kvitt den, jeg var så glad i den! Noe de fleste ikke kunne forstå, men enkelte ting er man knyttet til med historie..men nå er jeg fornøyd med avgjørelsen.

Det ble så fint og stilrent med Billy helt til taket, og med glassdører.
Det eneste problemet er at jeg trenger flere bøker til å fylle den!

Bildet har jeg uten skrupler stjålet fra nett……jeg blir bare ikke komfortabel med å legge ut bilder hjemmefra….jeg er for privat av meg….men den hjemmelagde bordplaten skal jeg vise snart..den er bare råstilig…

Klem, M

Jeg knabbet dette bildet fra avisen, så vakker var utsikten fra Ulriken i dag. Det må ha vært majestetisk å overvære.  Nynner i vei..”Udsigter fra Ulriken” er Bergens bysang. Eller Bergens nasjonalsang som vi bergensere sier så beskjedent.  Den er også kalt “Bergenssangen”, og “Bergensiana.” Eller Nystemten, på folkemunne. Kjært barn og alt det der. Skrevet i 1790 av presten Johan Nordahl Brun.
Hva er vel vakrere enn Sissels legendariske fremføring, ved åpningen av Grand prix i 1986:

Klem, M
Bilde fra www.ba.no

Nemlig!

Nok engang tilbake på blogg, faller litt ut innimellom..

M

Det finnes ikke en kjedeligere ting i hele livet som liten enn å vente på en mamma som sier; “Bare ett kapittel til”.  Til man blir voksen, og gjentar det samme til sin egen eplekinnspode.
Når man vokser opp med foreldre som er lesehester, og selv får bøker, slenger man seg på galoppen….

Og en stue er ikke en stue uten bøker,så lenge man har en fargerik bokhylle, inviterer den på møter som setter i gang impulser og tanker fjernkontrollen ikke kan tilby.

Min sønn var bare syv år, da han sa til meg “tenk mamma, tenk på alle de som ikke leser bøker, hvor mye det er de ikke vet”.  Så avslappet hjemme, og leken ute. En bok kunne holde ham stille i timesvis, likevel ble min sønn ble aldri et skolelys, han hadde ikke tid (!), for han var en travel, underholdende og sosial kanin som spratt alle veier.
 Likevel ble han kalt “mitt lille oppslagsverk” av lærerinnen. Og jeg takker bøkene for det. (Og meg selv..)

Som enslig mor har jeg sjelden råd til nye bøker, selv om samlingen har blitt stor etter mange års lesing, og hamstring på Frelsen.

Livet har ikke alltid kaffe`n klar for meg, og jeg mener at en bokhylle bør ha noen uleste bøker til krisedager når eneste flukt er å dykke mellom permene. Og nå har ikke min det!

Jeg ønsker meg inderlig flere bøker, og ville være hoppende glad om jeg får påfyll. Jeg lurer på om jeg skal ta “melde-seg-inn-i-bokklubb-og-motta-velkomstbøker-og-etterpå-avbestille-alle-obligatoriske-kjøp” trikset. I fornektelse over alle gangene det har slått feil når jeg glemmer og avbestille. Karma.

Nå som min lille venn har blitt ungdom, og mor har gått fra å være den som visste alt, til den som ikke forstår noenting, har hans lesing kommet litt i skyggen. Det hadde vært supert å kunne handle en stabel med  bøker sammen med ham, og fyre opp under interessen som fordunstet i hormoner, men som absolutt ligger og ulmer.

Og da hadde han kanskje kost seg på pendling, nå som han  er i Kongens Garde.

For ikke å snakke om å ha noen hardbacks etter gammalt, det blir mange pockets, og det er ikke like gjevt i hyllen, er det vel?

Nå skal min gamle mahognyhylle fra barndommen ut, og bli erstattet av hvite Billy`s med overhyller og glassfronter. Er lei av støv på bøkene, som en gang i hine hårde dager kom for å bli..(kremt..)

Det vittige er at da jeg fikk mahognyhyllen av mine foreldre, måtte jeg hive ut…mine hvite Billyhyller med glassdører..
Som i grunn illustrerer følelseslabriynten jeg stadig forviller meg inn i, hvor jeg ender i forundring tilbake til utgangspunktet. Livet, altså….ikke lett å forstå….på tide å ta et dypt dykk og flykte litt..

M

Nå skulle jeg egentlig legge ut bilder av en bordplate kjæresten har snekret til meg….jeg har så liten tid til å følge opp alle interiørprosjektene som virrer rundt i hodet….irriterende..!!
Så da blir det et skryteinnlegg i stedet, ikke bare fordi jeg har fått Iphone av ham til bursdagen, men fordi han er verdens godeste kjæreste!
Klem, M
Ps. jeg er ikke så opptatt av jordisk gods og gull, men du verden hvor deilig det er å ha noe sååå fint!!
Jeg er vant til å arve de som andre er lei av…..nå vurderer jeg å bli mobilsnobb på heltid.

Jeg lurer på om mitt lille prosjekt blir som jeg ser for meg…

Jeg kjøpte beslag og vindushempe på Claes Ohlsson.

Etter syrebad og saltvann ble de rustet for speilet som skal se ut som en gammel vindu.

Nå må jeg bare pønske ut om det skal bli hvitt, eller kanskje brunt? Eller litt av begge deler?

God helg!

Klem, M